Ga nytt liv til Strandgata på Gjøvik

Håvard Lundby og Hallstein Brovold

Her har Brødrene Gudbrandsen bygget ny fylkesvei 33, Strandgata på Gjøvik. Et prosjekt gjennom 2023 som har gitt hodebry, men også skapt bedre fremkommelighet for mye trafikanter og stolthet hos de som har gjort jobben. Her har de gjort to ting for aller første gang.

Tekst: Jørn Søderholm

– Det er et viktig prosjekt, både for Gjøvik kommune, Elvia og Innlandet fylkeskommune. Vi har fått på plass viktig ny infrastruktur og vi har fått et sluttprodukt med bedre framkommelighet for myke trafikanter. Så dette er utvilsomt en suksess, sier Hallstein Brovold.

Han er byggeleder i Innlandet fylkeskommune, og har vært en viktig koordinerende kraft på prosjektet Fylkesvei 33 Strandgata del 2 gjennom 2023. Der har Brødrene Gudbrandsen AS utført en omfattende ombygging av infrastruktur både over og under bakken, i et område med svært stor trafikk.

– Veldig, veldig godt prosjekt å jobbe med. Ordentlig moro. Dels fordi det har blitt et fint sluttprodukt, men også fordi det har gitt oss mye utfordringer underveis. Her har vi møtt på diverse ting som har gitt oss hodebry, og som det har vært ekstra moro å få på plass. Å løse sånne utfordringer gir en mestringsfølelse og en stolthet i hele gjengen som har vært med. Vi har lagt ned mange tusen timer arbeid i ting man ikke ser under asfalten, men også en god del arbeid som vises godt i sluttproduktet.

Det sier anleggsleder Håvard Lundby i Brødrene Gudbrandsen AS. Som anleggsleder har han sittet tett på prosjektet gjennom hele byggeperioden, fra oppstart i mars til slutt i november. Nå gjenstår bare beplantning av grøntarealer, som skal utføres til våren.

FV33 gjennom Gjøvik

Prosjektet FV 33 Strandgata del 2 er en del av en lengre utbygging Innlandet fylkeskommune gjør i etapper gjennom Gjøvik sentrum. Denne gangen var det Strandgata fra krysset Nild Ødegårds gate til Vestre Toten veg som sto for tur, inkludert en del arbeider i Nils Ødegårds gate.

Dette har vært et prosjekt som har involvert flere aktører og mange typer infrastruktur. Gjøvik kommune trengte å fornye sitt vann- og avløpssystem, som i dette området var 100 år gammelt. Elvia hadde behov for å forlenge en høyspenttrasé som skal krysse hele Gjøvik.

– For oss i Innlandet fylkeskommune som eier av veien var det viktig å få opprustet gateprofilet. Kjøremønsteret er ikke endret. Men vi har fått en bedre standard på fortau, vi har fått bygget sykkelfelt og sykkelveier. Vi har også fått bedre framkommelighet for buss, sier Brovold.

En viktig endring er at bussen nå har fått et kantstopp, i stedet for busslomme. Da må trafikken bak vente mens passasjerer går av og på, mens bussen slipper å vente på passerende trafikk når den skal i gang igjen.

Når man bygger vei – og spesielt når man bygger om og restaurerer en vei som ligger der fra gammelt av – så er det ofte mye mer enn selve veien som skal bygges. Under veien ligger en kompleks samling infrastruktur til forskjellige formål. Vann, avløp, overvann og Telekom (fiber og eldre telekabel)

– Her ryddet vi i mye gammelt ja. Veldig mye som ikke var kartlagt, og som ikke fantes i noen registre. Det har nok vært den største utfordringen. Heldigvis har vi i samarbeid med byggherre hatt en god dialog med kommunen som vann- og avløpseier og med Telenor, Eidsiva og Elvia som kabeleiere, sier Håvard Lundby.

Ukjent kabel

Ukjent kabel er en av de vanligste hindringene en entreprenør møter på ved arbeid i grunnen. Ofte er det dårlig registrert i kart og registre, og i mange tilfeller vet selv ikke eieren av kabelen om at den ligger akkurat der. Noe av kabelnettet under Strandgata var påvist og til en viss grad redegjort for før arbeidene startet. Men mye var fortsatt uklart, og det ble tidlig klart at det ville være fare for forsinkelser og stopp på grunn av mye ukjent kabel. “Vilniset” av kabel i bakken under Strandgata var så uoversiktlig at Brødrene Gudbrandsen og byggherre Innlandet fylkeskommune gjorde ingen av dem har gjort før.

– Vi kalte inn alle kabeletatene til møte, og tok for oss én nog én kabel. Da kunne ingen av dem si at “nei, den er ikke vår, den er sikkert noen andre sin”. Der sto vi alle sammen: Entreprenør, byggherre og alle kabeletatene. Det var en effektiv måte å få klarhet i hva som tilhørte hvem, sier Hallstein Brovold.

De to understreker at samarbeidet med kabeletatene og kommunen var svært godt gjennom hele prosjektet, og at det var en viktig nøkkel til å få det gjennomført til riktig tid.

Med alle rør og ledninger trukket opp på nytt var det tid for å bygge selve veien oppå. Her har Brødrene Gudbrandnsen trauet ut alt av gamle masser og kjørt inn nytt bærelag og forsterkningslag. En viktig del av den nye veien er faktisk bygget med gjenbruk av masser fra den gamle veien. Den gamle asfalten har nemlig fått nytt liv.

– Det stemmer. Vi har tatt av all gammel asfalt, knust den på vårt eget knuseverkt på Lena og brukt den på nytt som siste lag før den nye asfalten ble lagt på. Her var det MYE asfalt. Enkelte steder var asfaltlaget hele 50 centimeter tykt, ler Håvard Lundby.

Stor trafikk

Stor trafikkbelastning har også vært en utfordring. Vestre Toten veg er en av de mest trafikkerte veiene i hele fylket, med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på hele 16 500 biler. Å stenge en sånn vei er helt uaktuelt, og det å få til en god trafikkavvikling i anleggsperioden er en av de viktigste oppgavene entreprenør og byggherre må løse i samarbeid. Veien er en viktig trasé for flere bussruter i området.

– Å opprettholde busstrafikken har hatt høyeste prioritet. Det har gått helt etter planen, sier byggeleder Hallstein Brovold.

En god del av de tyngste arbeidene var planlagt til skoleferien, ettersom det da var mulig å begrense busstrafikken en del. Men det ga også noen ekstra utfordringer til entreprenøren, som da måtte gi ekstra “gass” i arbeidene.

– På det meste hadde vi 8-10 gravemaskiner inne, og 20 mann i arbeid. Det er veldig mye på en strekning på bare 400 meter vei. Effektiviteten er ikke helt på topp når det er så fullt, men vi gjorde det sånn for å være helt sikre på at vi hadde kapasitet til å gjennomføre alle aktuelle arbeider innenfor delfristen, sier Håvard Lundby.

Været har også stelt til med sine utfordringer, med 400 millimeter regn på noen uker og en Mjøsa som løftet sine bredder faretruende høyt opp mot veien og anleggsområdet.

Både anleggsleder Håvard Lundby og byggeleder Hallstein Brovold er særlig godt fornøyd med at de med dette prosjektet har tatt et solid skritt inn i fremtidens måte å drive anlegg på. Her har nemlig “gammeldagse” arbeidstegninger på papir blitt erstattet av digitale arbeidsbeskrivelser. Nærmere bestemt i form av en 3D digital modell som viser alle beskrivelser og alle arbeider i ett og samme bilde. Der kan man vri og vende på en hvilken som helst del av prosjektet, og studere det fra alle kanter.

I et prosjekt som dette blir vanligvis alt av prosjektering uansett gjort i 3D prosjekteringsverktøy. Nå har både entreprenør og byggherre også tatt det i bruk ute på anlegget. Her har modellen blitt brukt både på PC, på mobiltelefoner (!) og nettbrett og i maskinstyringssystemer ute i hver eneste anleggsmaskin på prosjektet.

– Det har hjulpet oss mye. 3D-modellen er alltid oppdateret, og er et veldig bra verktøy til å se helheten for alle involverte. Dette kommer vi til å gjøre mer av, sier Håvard Lundby. – Definitivt. Dette er veien å gå videre. Dette vil bli brukt mer på senere prosjekter, istemmer byggeleder Hallstein Brovold.

Ta kontakt med oss til ditt neste prosjekt

Kontakt oss
Kontakt oss
chevron-right
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram